Å hvilken morgenstund! Våknet opp omtrent samtidig med sola, gned søvnen ut av øynene på vei opp leideren, på med svømmeføtter, snorkel og maske – og plopp i vannet lenge før frokosten var påtenkt. Det mektige synet av fem, seks store manta rays som kommer til syne under overflaten er formidabelt!
Franske nystekte baguetter, gode patéer og matvarer som smaker noe annet enn søtt er en av de store oppturene ved å komme til franskeide øyer. Marquesas og Fransk Polynesia har rykte på seg å være dyrt men for nordmenn bør ikke prisene være spesielt avskrekkende.
Ankom Hiva Oa etter en normal 8-timers arbeidsdag. Flaks, for da slapp kapteinen i det minste å betale overtid til mannskapet. Ligger nå tettpakket mellom andre langseilere og har ankere ute både foran og bak på grunn av snodige strømforhold i bukta. Det er også tid for offisiell innsjekk.
Den sørligste øya i øygruppen Marquesas har gitt oss noen fine, småhektiske og begivenhetrike dager i fantastiske omgivelser. Kan godt forstå at Thor Heyerdahl og hans kone valgte å forsøke bosette seg på nettopp denne øya.
Yesss! Endelig er vi framme på Fatu Hiva etter mer enn 3000 nautiske mil som vi har seilt i løpet av totalt 22 døgn og 22 timer. Nesten halve stillehavet er tilbakelagt og herfra er det mer eller mindre øyhopping videre mot Australia.
Vi nærmer oss. Ikke med stormskritt – og bra er vel det. Om mindre enn et døgn ankommer vi Fatu Hiva på Marquesas. Gleder oss til den store og enkle belønningen ved å komme frem: En hel natts sammenhengende søvn.
Dagens store hendelse er at vi har jibbet – altså flyttet storseilet over til motsatt side slik at vi nå seiler for styrbord halser og samtidig har lagt kursen mot nordsiden av Fatu Hiva. Vinden har avtatt betraktelig fra i går, men det er fortsatt mørke skyer på himmelen som kommer seilende med vinden.
Hei som det går unna! Siste døgn har vi opplevd å surfe i 10,9 knop, sett regnbuen i måneskinn, og hatt et rufsete bygevær med frisk vind.
Monoton duving fra side til side. Konstant vugging mens båten tar seg fram på egenhånd med vindroret som styrmann. Ensformigheten bare avbrutt av enkelte regnbyger med vindøkninger. Slik går dagene og nettene nesten i ett. Utsikten er fortsatt den samme og de daglige rutinene går sin vante gang.
Vil ikke, vil ikke , vil IKKE. Med dette kan vi definitivt konstatere at trassalderen har feid innom to-åringen ombord. Fra morgen til kveld er det meste galt. Vil ikke legge seg, vil ikke ha den koppen, vil ikke det han egentlig vil fordi han absolutt ikke vil det andre vil eller selv hadde villet for bare ett minutt siden.
Siste kommentarer